VI ELSKER STATEN
Torsdag, 9. April, 2005, 19:23 – konsept av Margit Åsarmoen og Leif Magne Tangen, for Vestlandsutstillingen 2006
stat (gjennom lavtysk fra latin status 'tilstand', nåværende betydning fra tysk og fransk)
1. land, rike Europas s-er / en fri og selvstendig s- / del av større land med en viss selvstendighet De forente s-er / forbundss-
2. de organer som organiserer, styrer et land være ansatt i s-en / betale skatt til s- og kommune / s-en må støtte utsatte næringer /
sammenslutning, institusjon
elske v1 (norrønt elska, av elskr 'som nærer kjærlighet til')
1. ha kjær, holde av, være glad i, like e- mannen sin, kona si / jeg e-r deg / e- friheten, fedrelandet / e- sin neste / e- sol og varme / han e-r å høre
sin egen stemme
2. dyrke, beundre, forgude e- Gud / adjektiv i perfektum partisipp: avholdt et e-t menneske
3. ha seksuell omgang (med) de e-t (med hverandre)
vi person pronomen, obj-form oss (vi trolig påvirket av svensk og dansk, jamfør norrønt vit 'vi to' ellers vér, dativ, akkusativ oss)
1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall, jamfør *II vår: / vi to / alle vi som bor her / vi som
er her / vi arbeidere / stakkars oss! / se på oss / på vegne av en institusjon, et firma og lignende: vi takker for forespørselen / allmenngjørende: vi
finner alltid unntak det fins / brukt om nasjonen: vi røyker mindre / substantiv(isk): det store vi det store flertallet
2. 1. person entall: kongelig flertall Vi Olav 5. / brukt av talere, journalister og lignende: først vil vi ta for oss / ofte spøkefullt: nå skal vi se
3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn: kom skal vi ta tran
(kilde Norsk Språkråd)
Hva er kunstens rolle i dag?
Utgangspunktet for dette konseptet er spørsmålet ”hva er staten” og ”hva er dens betydning, dens natur”. De er begge relevant i et land som Norge der man
har fra grunnen av sikret alle økonomiske og velferdsrettigheter fra starten av (tilsynelatende i alle fall). Spørsmålene lar vi foreløpig være ubesvart i all den
tid det ikke er noen grunn til å svare på dem før kunstnere blir invitert til utstillingen.
Er kunstverden det riktige stedet å være om man vil forandre verden
Utgangspunktet for dette konseptet ble født i de tider da alle kunstnere i Norge mailer til hverandre for å få vite hvem som har fått hvilke stipendier. Det var da
tanken slo ned:
vi elsker staten. Den statlige organiseringen i Norge er kanskje ikke unik, men den er meget ulik det som for eksempel venter en tysk kunstner som er ferdig
med studiene sine. I Norge er sjansen for å få et eller annet stipend i årene etter fullførelsen av utdanningen din relativ høy – prøv å forklar en tysker som er
involvert i kunst at mange, mange, mange får arbeidsstipendier bare to eller tre år etter at de er ferdige med utdannelsen sin.
Alt nå kan sovjetorganisasjonen se tilbake på en stor og ærerik historie. Og en enda veldigere venter den, og det ikke bare i Russland. Det viser seg overalt at overfor de kjempemessige krefter som finanskapitalen rår over Økonomisk og politisk, svikter de hittidige metoder for proletariatets Økonomiske og politiske kamp. En kan ikke oppgi dem, de er fremdeles uunnværlige i normale tider, men stundom blir de stilt overfor oppgaver som de ikke makter, hvor bare en sammenfatning av alle arbeiderklassens politiske og Økonomiske midler kan
føre fram
Katusky - 1917
Det er en enorm forskjell på denne oppfatningen av staten som kommer til syne her i denne korte sammenfatningen fra 4.april 1917 – altså lenge før
revolusjonen i Oktober. I dagens Norge, et land som er trygt og velfungerende er det ingen som virkelig kunne tenke seg å ha en annen form for stat. Det er
ingen som riktig kan se langt nok til å fortelle andre at det vil skje en større forandring som setter alt på spill. Hvordan påvirker dette kunsten, hva må gjøres
og hvordan står det til med kritikken i dette frihetens konsensusland? Kan det hende at vi er blitt lullet inn i en slags tilstand av tvale der Jante ikke bare lurer
om hjørnet men henger over som en paraply og sier: ikke pek deg ut, sørg for å holde din og de andres kurs stabil og ensrettet.
VI vil at dette spørsmålet skal vises også i utstillingens form. Er det mulig at Vestlandsutsitllingen har utspilt sin rolle? Om så hvilken fasong og struktur burde
utstillingen innta nå?
Hva har økonomismen og terrorismen til felles?
Således starter Lenin et av sine hovedkapitler i boken Hva må gjøres (was tun?) – og som slavoj Žižek skriver i hans bok om Lenin ”Revolution at the gate”.
Det er neon relevante spørsmål han stiller her som man også kan ta stilling til den dag idag ved å diskutere hvordan kan man på best mulig måte sette av
tankegods som kan spire og gro til noe nytt?
Ja, vi elsker
[ 871 comments ] ( 21191 views ) | [ 0 trackbacks ] | permalink | related link |
( 3.1 / 1789 )Back
Calendar
