VI ELSKER STATEN. 
glemte å legge ut forslaget jeg sendte til VU2006. tror ikke de tar det, men likevel. her er det. Det er sammen med Margit Aasarmoen.

VI ELSKER STATEN
Torsdag, 9. April, 2005, 19:23 – konsept av Margit Åsarmoen og Leif Magne Tangen, for Vestlandsutstillingen 2006

stat (gjennom lavtysk fra latin status 'tilstand', nåværende betydning fra tysk og fransk)
1. land, rike Europas s-er / en fri og selvstendig s- / del av større land med en viss selvstendighet De forente s-er / forbundss-
2. de organer som organiserer, styrer et land være ansatt i s-en / betale skatt til s- og kommune / s-en må støtte utsatte næringer /
sammenslutning, institusjon
elske v1 (norrønt elska, av elskr 'som nærer kjærlighet til')
1. ha kjær, holde av, være glad i, like e- mannen sin, kona si / jeg e-r deg / e- friheten, fedrelandet / e- sin neste / e- sol og varme / han e-r å høre
sin egen stemme
2. dyrke, beundre, forgude e- Gud / adjektiv i perfektum partisipp: avholdt et e-t menneske
3. ha seksuell omgang (med) de e-t (med hverandre)
vi person pronomen, obj-form oss (vi trolig påvirket av svensk og dansk, jamfør norrønt vit 'vi to' ellers vér, dativ, akkusativ oss)
1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall, jamfør *II vår: / vi to / alle vi som bor her / vi som
er her / vi arbeidere / stakkars oss! / se på oss / på vegne av en institusjon, et firma og lignende: vi takker for forespørselen / allmenngjørende: vi
finner alltid unntak det fins / brukt om nasjonen: vi røyker mindre / substantiv(isk): det store vi det store flertallet
2. 1. person entall: kongelig flertall Vi Olav 5. / brukt av talere, journalister og lignende: først vil vi ta for oss / ofte spøkefullt: nå skal vi se
3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn: kom skal vi ta tran
(kilde Norsk Språkråd)
Hva er kunstens rolle i dag?

Utgangspunktet for dette konseptet er spørsmålet ”hva er staten” og ”hva er dens betydning, dens natur”. De er begge relevant i et land som Norge der man
har fra grunnen av sikret alle økonomiske og velferdsrettigheter fra starten av (tilsynelatende i alle fall). Spørsmålene lar vi foreløpig være ubesvart i all den
tid det ikke er noen grunn til å svare på dem før kunstnere blir invitert til utstillingen.
Er kunstverden det riktige stedet å være om man vil forandre verden
Utgangspunktet for dette konseptet ble født i de tider da alle kunstnere i Norge mailer til hverandre for å få vite hvem som har fått hvilke stipendier. Det var da
tanken slo ned:
vi elsker staten. Den statlige organiseringen i Norge er kanskje ikke unik, men den er meget ulik det som for eksempel venter en tysk kunstner som er ferdig
med studiene sine. I Norge er sjansen for å få et eller annet stipend i årene etter fullførelsen av utdanningen din relativ høy – prøv å forklar en tysker som er
involvert i kunst at mange, mange, mange får arbeidsstipendier bare to eller tre år etter at de er ferdige med utdannelsen sin.

Alt nå kan sovjetorganisasjonen se tilbake på en stor og ærerik historie. Og en enda veldigere venter den, og det ikke bare i Russland. Det viser seg overalt at overfor de kjempemessige krefter som finanskapitalen rår over Økonomisk og politisk, svikter de hittidige metoder for proletariatets Økonomiske og politiske kamp. En kan ikke oppgi dem, de er fremdeles uunnværlige i normale tider, men stundom blir de stilt overfor oppgaver som de ikke makter, hvor bare en sammenfatning av alle arbeiderklassens politiske og Økonomiske midler kan
føre fram

Katusky - 1917

Det er en enorm forskjell på denne oppfatningen av staten som kommer til syne her i denne korte sammenfatningen fra 4.april 1917 – altså lenge før
revolusjonen i Oktober. I dagens Norge, et land som er trygt og velfungerende er det ingen som virkelig kunne tenke seg å ha en annen form for stat. Det er
ingen som riktig kan se langt nok til å fortelle andre at det vil skje en større forandring som setter alt på spill. Hvordan påvirker dette kunsten, hva må gjøres
og hvordan står det til med kritikken i dette frihetens konsensusland? Kan det hende at vi er blitt lullet inn i en slags tilstand av tvale der Jante ikke bare lurer
om hjørnet men henger over som en paraply og sier: ikke pek deg ut, sørg for å holde din og de andres kurs stabil og ensrettet.
VI vil at dette spørsmålet skal vises også i utstillingens form. Er det mulig at Vestlandsutsitllingen har utspilt sin rolle? Om så hvilken fasong og struktur burde
utstillingen innta nå?
Hva har økonomismen og terrorismen til felles?
Således starter Lenin et av sine hovedkapitler i boken Hva må gjøres (was tun?) – og som slavoj Žižek skriver i hans bok om Lenin ”Revolution at the gate”.
Det er neon relevante spørsmål han stiller her som man også kan ta stilling til den dag idag ved å diskutere hvordan kan man på best mulig måte sette av
tankegods som kan spire og gro til noe nytt?

Ja, vi elsker

[ 860 comments ] ( 15836 views )   |  [ 0 trackbacks ]   |  permalink  |  related link  |   ( 3.1 / 1065 )
"I am not going to blog this" 
Found this at Alex Halavais after reading throung jill/txt about not blogging - funny

[ 481 comments ] ( 4165 views )   |  [ 0 trackbacks ]   |  permalink  |  related link  |   ( 3.1 / 1015 )
Oddly Enough 
Jeg kan veldig gjerne like Reuters side Oddly Enough . Den er full av merkelige historier om hva og hvordan, gjerne sett med et litt vestlig zoologisk skjevt blikk på resten av verden. En av de merkeligste tingene som de meldte om de siste dagene er Silent 'Piano Man' poses beach riddle.






Ifølge Aftenposten har politiet og sykehuset på mandag fått oppgitt navnet på en person som beskrives som en "sterk kandiat" .
Dette avkreftes av Guardian i det den sterke kandidaten, en svensk musiker ved navnet Martin Sturefält found to be in good spirits though a little bemused when tracked down to his Stockholm flat. Altså ingen oppklarning enda.


[ 805 comments ] ( 693 views )   |  [ 0 trackbacks ]   |  permalink  |  related link  |   ( 3 / 1035 )
smallstuff 
There are a lot of things I wanted to write about like the opening and the last two exhibitions at the GfZK , and all the gallery openings in Baumwollspinnerei here in Leipzig. I wanted to write a txt about the catalogue to Cultural Territories since it more or less parallel my staying here in Leipzig. I also wanted to write a txt on my problems on writing which is partial practical (my spelling and grammar is rather rotten something both me and my editors have to fight with), and the problems of editors at all. But I have not managed that, they are all boiling up within the system not being let out and I am hoping to write just a little bit about them in the next two weeks. I started this blog rather strong and now I have not entered anything new for almost a month… so much for frequent updating. One could as if I am writing a blog at all or just a journal of some sort – why not keeping it in a diary off-line… I do not know. I like the fact that a) I have written something for people to read, but that are b) not know by that many people.
I am preparing a txt for Kunstkritikk on blogging. I hope they will like it.


[ 826 comments ] ( 230 views )   |  [ 0 trackbacks ]   |  permalink  |  related link  |   ( 3.1 / 904 )
Tagging art in Herford 
MARTa , now that was a strange museum. After arriving there on Friday last for an interview with Cai Guo-Qiang there was an opening on Saturday with a lot of energy. The museum itself is initiated of the kitchen and furniture industry in Herford. They wanted a schaufenster for their collection and for their…furniture (the Name stands for Möbel (German for furniture) ART, and a stands for ambient). They contacted Frank Gerry and then Jan Hoet – the latter one going into retirement after opening the SMAK in Ghent. And he came – saw – and got a heart attack.

319 works of art and more than 180 artist (as far as I could tell from the catalogue) – many contemporary makes this to a rather large art happening for a city of 65.000 inhabitants. So on the opening day; first came the demonstrants – being against the new unemployment- reform of the German state, against one of the ministers (Clement, former minister of this county) and MARTa… there where quite a lot of them occupying the whole street in front of the museum. When they where gone came the visitors, blocking the whole street. All with umbrellas due to rain. And mid amongst them the work of Paolo Chiasera, a statue of Tupac Shakur placed on a pedestal five metres above the mob. Looking great. Then the was the performances.

The exhibition itself is rather good, consisting of many works a lot of them being classics. Unfortunately they are ordered rather good (thorsos over here – holes, that being vaginas or wunds, over here etc.). Anyway. Amanda Coogan sat on a couch for I do not know how many hours looking very painterly. A lovely living painting in her long blue dress. At the same time Lotte Lindner was laying behind Gavin Turks rather boring Che statue (in a t-shirt and jeans on a concrete floor – very cold I can assure) on her back with a lot of potato chips on her head, the bags of spread around her head. It looked great – and one of the other artists commented that it look like the world greatest rock concert and somebody died and in honour all the other present spilled their chips over the deceased’s head like a homage to both the concert and the reaction to it.

MARTa is preformative in its expression of architecture but one cannot move any walls – no matter how curved they are there is no chance in the world to change the rather static and square exhibition rooms. Till Steinbrenner – another performance artist shot a whole in the wall, in the concert hall. We where all waiting for it. We where in there to see it, and still we was taken by surprise as he shot. I was seated up front – expecting him to do this rather sacral and with pathos, going all the way up front. I was sort of hoping for him to shoot the grand standing there – and fantasying of him collaborating with Cai on blowing the grand up with firecrackers. And then I jumped. Till had entered the room (he is about 210cm tall) and shot his bullet into the wall in the middle of the room and was gone before I could react. Just like an assassination in public spaces. There where no real chaos but a lot of confusion.

Talking about confusion. Cai had a project for the opening – blowing up a car with fire works. The only thing was that no one wanted to take responsibility for the security and neither him nor his assistant understood German. The problem where the mob outside. The securities need much more people and a good deal of time. Cai came up with the brilliant idea of just using six guards with a security rope between them giving the car its needed 7 meters distance to spectators. “Oh, that’s a great Idea” the head of security said when he heard about it. So of the car went with a load and many firecrackers and at the entrance there was a series of really loud, colour full and bright explosions. That more or less marked the end of the opening and the party ha begun, a lot of people being very drunk.


[ 617 comments ] ( 4057 views )   |  [ 0 trackbacks ]   |  permalink  |  related link  |   ( 2.9 / 965 )

Back Next